ER DU MEDLEM?

Alle må som kjent kunne dokumentere min. 30 treningsskudd før oppskyting til storviltprøven. Vi har to gode alternativer til deg:

1. Ved å delta på ett internt stevne, det være seg feltskyting eller baneskyting, så får du godkjent 30 treningsskudd. Dette kan gjerne være en merkeskyting, f.eks. Dugleiksmerkeskytingen. De aller fleste av dere skyter da i klasse 1 hvor seriene bare består av liggende og knestående skyting. Se terminliste.

Eksempel på program til Dugleiskmerket: (for klasse 1 og V55 - 200m)

2. Medlemmer kan komme å trene på en av lagets treningskvelder på 100m. Du kan da gjøre deg ferdig med treningen før storviltprøvene starter og er klar til å ta fatt på prøven ved første anledning.

Banefoto

ML2000 baserer seg på måling av lydbølgeutbredelse fra prosjektiler. Grovkaliberskivene er ikke selve vesentlig forskjellig fra en vanlig skiveramme, bortsett fra at den er noe mer solid. I stedet for pappskive er rammen trukket med gummiduk på begge sider. Rammen og gummiduken danner et lydkammer med tilnærmet stillestående luft. Under skuddfeltet på skiven er det plassert en stav med tre lydsensorer (mikrofoner) A, B og C slik som vist på figuren nedenfor: Når ei geværkule passerer gjennom skiven, dannes en lydbølge i lydkammeret som brer seg sirkulært med kula som senter. Lydbølgen vil nå sensorene på ulikt tidspunkt og elektronikk måler disse tidsforskjellene.

 

I tillegg måles lufttemperaturen i lydkammeret slik at lydhastigheten kan beregnes. Ut fra de målte tidsforskjellene og lydhastigheten beregnes kulas treffpunkt. Lydhastigheten i kammeret er derfor en viktig parameter som innvirker på skivenes nøyaktighet. Lydhastigheten i luft er i hovedsak bestemt av temperatur. Forhold som lufttrykk og luftfuktighet innvirker svært lite. På grunn av soloppvarming av skiven vil det kunne oppstå temperaturforskjeller oppe og nede i lydkammeret. Spesielt den svarte sikteblinken bidrar til dette. Effekten på treffpunktberegningen vil til en viss grad oppheves av at mikrofonene er plassert slik at et skudd i senter av skiven vil danne en lydbølge som går tilnærmet gjennom like temperatursoner til de tre mikrofonene. I systemer med en sensor i hvert hjørne (4 sensorer) vil man ikke kunne oppnå samme kompensasjonseffekt. Et skudd i senter vil generere en lydbølge som går raskere oppover enn nedover. Senter av skiven vil derfor flytte seg med soloppvarming. På grunn av følsomhetsforskjeller mellom disse to prinsippene kan man likevel betrakte systemene som forholdsvis likeverdige med hensyn på nøyaktighet og forflytting av treffpunkt. De faktorer som er vektlagt for valget av løsning med tre mikrofoner i ML2000 er følgende: sensorene sitter utenfor skuddfeltet (under vollkronen foran skivene)sensorenheten er en integrert enhet som lett kan byttes ut (enkel service) eller flyttes til en annen skive uten behov for justeringer mikrofonene kan festes nøyaktig til en aluminiumsstav, som gir en svært stabil konstruksjon. Det er til og med kompensert for temperaturutvidelse av sensorstaven Dette sammen med stor nøyaktighet for øvrig gjør at systemet holder høy nøyaktighet og stabilitet. ML2000 måler temperaturen og regner ut lydhastigheten i stedet for å beregne den ut fra mer direkte målinger. Det ansees vanskeligere å oppnå samme stabilitet i skiven ved måling av lydhastighet. Særlig kan senter av skiven fort flytte seg en del. Ved å måle temperatur vil senter av skiven holde seg meget stabilt. En annen fordel er at dette oppnås uten noen form for justering. Det betyr at man ikke trenger service på skivene for å holde et stabilt senter. For at man skal få noe glede av dette, er det laget en stabil innfesting av de utskiftbare frontskivene. Dessuten er senter av den runde sikteblinken og senter av sirkelen på dyrefigurer plassert på samme sted. 

Forklaring av anvisningen

1. Det siste skuddet som er skutt vises alltid med en blinkende ring. Den blinkende ringen markerer tolkens størrelse når dette er mulig.
2. Dersom du skyter på store skiver (for eksempel 200m og 300m) vil som regel tolken bli så liten at du ikke ville sett den på skjermen. I dette tilfellet er den blinkende ringen minimum 3 mm i diameter.
3. De andre skuddene markeres med en fet ring på ca. 3mm i diameter. Ringen markerer skuddets senter. På denne måten er det lett å se skuddposisjonene samtidig som du kan se seriens samling selv på de minste skivene (10m- 50m).
4. Skuddnummer, skuddverdien (1/10 verdi) og retningen på skuddet vises til høyre for skiven.
5. Verdien til det siste skuddet vises med store tall nede til høyre.
6. Ved enkeltskudd vil man nederst til høyre på skjermen kunne lese av posisjonen til det siste skuddet i mm (eller 1/100 mm). For manuell anvisning brukes dette feltet til å vise middeltreffpunktets plassering.
7. Middeltreffpunkt er markert med et lite kryss på skyteskiven.
8. Til høyre på skjermen vil du også finne summen for anvist serie og totalsum for skytekortet. Totalsummen korrigerer for prøveserier dersom du følger et av de forhåndsprogrammerte skyteprogrammene.
9. Når det ikke benyttes ISSF programmer vil verdien for tier vises som X og verdien for innertier som X med sirkel rundt
10. Betydningen av 1/10 verdiene er som i følgende eksempler: Dårligste 6’er er 6,0 mens beste er 6,9. Dårligste verdi i en 10-delt sirkelskive er 1,0 og verdier utenfor blir 0,0. Tieren er normalt delt i 10 like soner hvor 10,0 er dårligst og 10,9 er best. Innertier begynner som regel i nærheten av 10,5. Utformingen av tieren varierer noe avhengig av skivetype.

For skyting til storviltprøven og trening for denne monteres det en sikteblink med reinsdyrfigur og skjermene settes opp til å vise reinsdyrfigur istedenfor rund blink. Visning på anviserskjermene vil ellers være som beskrevet ovenfor