SKYTTERLAGETS HISTORIE

Buer/Kornsjø skytterlag oppsto som et resultat av at Buer skytterlag og Kornsjø skytterlag ble slått sammen i 1973. Lagene avholdt felles generalforsamling på Alfheim ungdomslokale på Prestebakke den 18.november 1973. Fra lagene hadde det møtt frem 18 medlemmer og tillegg var Østfold skyttersamlag og Halden arbeiderblad representert. Etter at formaliteter med navn, lover osv. var vedtatt ble det første styre valgt.

Dette besto av:
Arne Larsen, formann,
Ole Folkeseth, nestformann,
Tore M. Brække, kasserer,
Kristen Berg, sekretær og
Hans Vigen, styremedlem.

Arne Larsen, Buer/Kornsjø skytterlags første formann
(Foto: Lars-Ole Aasgård 1971)

Æresmedlemmer opptatt ved sammenslutningen:

Torleif Buer Ingvald Nilsen Aimar Brynildsen Arnt Pettersen

Aimar Brynildsen   (Foto: Lars-Ole Aasgård 1971)

Man kan si at Buer/Kornsjø skytterlags historie starter her, men laget har sine røtter tilbake fra tiden omkring unionsoppløsningen. Buer skytterlag ble stiftet i 1904 og Kornsjø skytterlag i 1905.

SKYTEBANER

Fram til 1989 hadde laget to skytebaner i drift, en på Buer og en på Kornsjø. Dette var tungvint og på grunn av plassering i forhold bebyggelse osv. var ingen av dem egnet for utbygning. Det ble derfor igangsatt et arbeide i 1982 med å finne egnet område for en ny skytebane. Et område ved Hisåsen ble valgt og etter at støykonsesjon, reguleringsplan og sikkerhetsgodkjenning var brakt i orden ble banen tatt i bruk til den første treningen den 22.mai 1989.

 Tore M. Brække, Lars-Ole og Kristian Aasgård
 i området ved Hisåsen som ble valgt til ny skytebane.
 (Sommeren 1985)

Bilde tatt etter den første treningen på den nye banen på Hisåsen (22/5-89). Bak fra venstre: Jan Jansen, Bjørn Ståhl, Lars-Ole Aasgård, Ole-Kristian Buer og Hans-Kristian Berg. Foran: Johan Bakke, Tore M. Brække, Hans Buer og Kristen Berg

Skytebanen har to hold på 100 og 200m (nøyaktig). Skyteretningen er mot øst. På 100m er det 6 dobbeltskiver og 200 meteren har 26 skiver. Den 26-22/4 1990 ble det første Hisås-stevnet arrangert på den nye banen. 337 skyttere deltok i dette første store skytterstevnet i bygda.

BUER SKYTTERLAG

Skytterlaget ble stiftet på sommeren 1904. Opphavsmenn var Hans Thorvaldsen og Svend Brynildsen Buer. Når den nødvendige sum penger var tegnet reiste disse herremenn til Kristiania og kjøpte 40 Remingtongeværer kal. 12 mm. Prisen var kr. 5.- pr./stk. De satt seg også i spissen for å skaffe laget en skytebane og allerede den 25.september samme år kunne man møtes på den nye banen på Tomoen. Hartvig Bakke Buer hadde avstått grunn til banen og den hadde bare 100m hold.
Allerede denne første høsten var det stor aktivitet og laget hadde skytinger nesten ukentlig fram til 26.november. Til en konkurranse den 23.oktober var også Enningdalens skytterlag innbudt og da var også 200m holdet også. Den 30.oktober var man innbudt til Ideslettens skytterlag. Fra Buer møtte det 12 mann "hvoraf flere blev tildelt premie". Etter at laget fikk 200m hold var konkurranseprogrammet 5 skudd på hvert hold og med militære anleggsstillinger. Årets siste skyting den 26.november vant M. Skotner *) med 88p foran Kr. Lange (fra Enningdalens skl.) 85p. og Stationsmester Svenke 83p. Øvelsene ble avsluttet med "Længe leve Buer skytterlag".
Dette første året hadde laget 44 medlemmer og 41 geværer. Laget var representert på ombudsmøtet i Rakkestad ved lagets formann, J.H. Moe.
I 1951 hadde laget 60 medlemmer.

*) Kirkesanger Mads Skotner (folkeskolelærer f. 1868) var den første formann og drivende kraft i Alfheim ungdomslag som ble stiftet på Ende skolehus i 1906.

BUER SKYTTERLAGS SKYTEBANER

Lagets første skytebane ble innviet allerede den 25.september 1904 på Tomoen. Hartvig Bakke Buer hadde avstått grunn til banen som i starten bare hadde et 100m hold. Man var ivrige på å få til et 200m hold, og bare en måned senere var dette på plass. I 1908 bygget man igjen ut banen, denne gang med et 400m hold. Telefonsamband mellom 400m grav og standplass kom på plass i 1926.
Mot slutten av 1920-årene og begynnelsen av 30-årene  forfalt anlegget og det gikk så langt at man i 1932 ikke kunne skyte på det i det hele tatt. Når banen nå måtte bygges opp igjen ble man enige om å bygge 300m istedenfor 200- og 400-meteren. I august 1933 kunne man ta den restaurerte banen i bruk med 3 skiver på 300m. Banen var siden i bruk helt til den nye skytebanen ble innviet ved Hisåsen i 1989.

Skanse og "kulefang" på Buer skytebanes 300m. Det er skutt ut kratere som er mer enn 1m dype etter utallige blinkskudd. (Foto: Lars-Ole Aasgård 2001)

I Norges skyttere (1953) står det om skytebanen på Buer: Banen ligger ved Buer stasjon og har 3 skiver på 100m og 3 på 300m.

KORNSJØ SKYTTERLAG

Kornsjø skytterlag ble stiftet i 19.november 1905. Initiativtagere var Karl Fjeld, Kristian og Sigurd Vigen, Bernhard Bjørnstad, Hans Åkeberg, Arnt Opsal og Anders Svendsen. Første gang skyttere fra Kornsjø skytterlag er nevnt i konkurranser på Buer er 4/9-1921. Det var Aimar Brynildsen som representerte da. Aimar var født i 4.april1888 og han hadde vært aktiv skytter fra 1906 og var det fortsatt fram til og med år 1968. Han døde 1.august 1977.

I 1951 hadde laget 60 medlemmer

KORNSJØ SKYTTERLAGS SKYTEBANER
Den første skytebanen var ved Lerbekk (mellom Vika og Finnsvika) hvor man begynte sin virksomhet i mai 1906. Banen ble senere flyttet til Bergsplassen i Skaugskroken hvor man hadde skiver på 100m, 200m og 400m. Dessverre varte det ikke lenge før man var uten bane på nytt og det gikk opp og ned med aktiviteten helt fram til 1947 da den nye banen på Kornsjø var ferdig. 

Men før banen på Kornsjø ble bygd hadde Kornsjø skytterlag en skytebane på Bollerød. Den lå i myrkanten sør-øst for Svarttjerna mellom Bokerød og Bollerød. Fortsatt står det en solid bygget blendering øst for det nordre Svarttjernet. Den er en 2-2 1/2m bred gråstensmur, og initialene "RF" kan leses, men ikke noe årstall. Skyteretningen var fra sør-vest sannsynligvis fra området omkring østsiden av det søndre Svarttjernet. Denne skytebanen var i bruk fra ca. 1930 og til den nye banen på Kornsjø var ferdig i 1947.

Knut Veiulfsen (f.1933) forteller at han var med på skyting på banen ved Svarttjernet rett etter krigen. Han var da 12-13 år gammel. Det var Kornsjø skl. som hadde skytingene sine der da, og laget hadde bare 2 lagsvåpen. Det var to gamle krager, men i tillegg var det noen få Mauser 98 (tyskermausere) i privat eie. Når det var skyting på banen gikk lagsvåpnene på rundgang, og man kan godt tenke seg at de ble varme! For å avkjøle pipene ble det hentet myrvann i en flaske, og dette ble helt i løpene for å avkjøle disse. (Knut Weiulfsen/Laa 10.06.2002.)

På bildet: Willy Brynildsen ved blenderingen, nordre Svarttjern skimtes i bakgrunnen.
(foto: Lars-Ole Aasgård 01.04.2001)

ARRANGEMENTER

1990: Hisås-stevnet 337 deltagere.
1991: Hisås-stevnet 374 deltagere.
1992: Hisås-stevnet 317 deltagere.
1993: Hisås-stevnet 380 deltagere og Samlagsmesterskap i baneskyting.
1994: Hisås-stevnet 263 deltagere.
1995: Hisås-stevnet 290 deltagere.
1996: Hisås-stevnet 251 deltagere.
1997: Hisås-stevnet 232 deltagere.
1998: Hisås-stevnet 269 deltagere.
1999: Hisås-stevnet 273 deltagere.
1999: Fylkesmesterskap i baneskyting 143 deltagere.
1999: Finalen i Nationens landsskyting.
 

FORMENN

1974: Arne Larsen
1975: Asbjørn Furuvarp
1976: Hans Buer
1977: Hans Buer
1978: Hans Buer
1979: Hans Buer
1980: Kristen Berg
1981: Kristen Berg
1982: Kristen Berg
1983: Lars-Ole Aasgård
1984: Lars-Ole Aasgård
1985: Lars-Ole Aasgård
1986: Lars-Ole Aasgård
1987: Jan Jansen
1988: Jan Jansen
1989: Jan Jansen
1990: Jan Jansen
1991: Jan Jansen
1992: Jan Jansen
1993: Jan Jansen
1994: Jan Jansen
1995: Jan Jansen
1996: Jan Jansen
1997: Jan Jansen
1998: Jan Jansen
1999: Jan Jansen
 

ANDRE SKYTTERLAG I ”GAMLE IDD KOMMUNE”

Helt fra første stund var det naturlig at skytterlagene i bygda kom sammen for å konkurrere. Det første skytterlag som var på besøk på Buer skytebane var Enningdalens skytterlag og det var den 23.oktober 1904. Dette skytterlaget eksisterte nok bare en ganske kort tid og det er oppgitt at 1906 var lagets siste virkeår. Ideslettens skytterlag ble besøkt senere det første året.

I tiden fra 1910 hadde man felles konkurranser med Idd skl. (1860-1958) og Aspedammen skl. (1908-1928) og fra 1914 også Kornsjø skl .

Allerede i 1912 ble det for første gangen behandlet en eventuell sammenslåing med et annet lag. Forespørsel hadde kommet fra Idd skytterlag om sammenslåing. Deres betingelse var at navnet skulle være ”Id skytterlag”, men man skulle bruke skytebanen på Buer. Buer skytterlags ekstraordinære generalforsamling avviste forslaget med 8 mot 10 stemmer.

Årene gikk og lagene var ofte sammen til konkurranser, men ikke før i 1960 kom det et nytt initiativ til et mer utvidet samarbeid. På denne tiden var det bare på Buer og på Kornsjø det var skytterlag i drift i kommunen og da aktiviteten nok begynte å avta noe på denne tiden var det naturlig å tenke mer på samarbeid. Man ble enige om å innby hverandres skyttere til alle interne konkurranser. Dette falt meget heldig ut og var nok starten på en prosess som medførte at de første reelle drøftinger om sammenslåing ble gjennomført i 1970. Etter en modningsprosess og flere felles møter munnet det ut i den endelige sammenslåingen av lagene den 18. november 1973.

• IDESLETTENS SKYTTERLAG Nevnt i Buers protokoll for 1904. Man ble innbudt til skytekonkurranse dit den 30/10. Dette var lagets siste virkeår. I 1905 kunne man ikke skyte fordi det var vaktposter i bakgrunnen.

• IDD SKYTTERLAG Laget ble stiftet  17.mai 1860. Et av landets eldste skytterlag. Man hadde først bane på Iddesletta som  senere ble flyttet til Aspedammen. I 1909 ble banen flyttet til Bakke og laget drev godt med unntak av årene 1920-30. I 1951 hadde laget 33 medlemmer som skjøt 4372 skudd.  14/7 1912: Forslag fra Id skytterlag om sammenslåing (Buer skl. protokoll)

• ENNINGDALENS SKYTTERLAG  23/10 1904:  ”Enningdalens skytterlag innbudt” (Buer skl. protokoll) 1906 var lagets siste virkeår.

• ASPEDAMMEN SKYTTERLAG  7/8 1910:”fra Aspedammen skytterlag møtte 3 stykker” (Buer skl. protokoll) 1918: Det hadde kommet forespørsel fra Aspedammen skl. om leie av Buerbanen for avholdelse av premieskytinger. (Buer skl. protokoll) 4/9 1921: G.Hafsrød, Aspedammen og Aimar Brynildsen, Kornsjø deltok på stevne på Buer. (Buer skl. protokoll) Aktivt fra 1908-1925

• BOKERØD SKYTTERLAG ??

DIVERSE
24/6 1906: ”hvor de tre øvrige skytterlag i Id var innbudt” (Buer skl. protokoll)

1/5 1913: På initiativ av Buer skytterlag var bygdas skytterlag innbudt til Alfheim for å få i stand felles skytekonkurranser. ”Id og Aspedammen lot seg representere ved lagenes formænd. Fra Kornsjø hørte man intet.” (Buers skl. protokoll) Dette tyder på at det ikke var noen aktivitet i Enningdals eller Bokerød skytterlag.

18/10 1914: Årets siste premieskyting med 34 delt. Det var 2 deltagere fra hver av lagene Id, Aspedammen og Kornsjø. Dette er første gang det er nevnt noen deltagelse fra Kornsjø skl. (Buer protokoll)

VÅPEN

De første rifler som var i lagets bruk var Remingtongeværene som ble innkjøpt ved oppstarten i 1904. Dette var et enkeltskuddsvåpen som ganske fort måtte gi tapt for Krag-Jørgensen geværet da dette etter hvert ble tilgjengelig i skytterlagene.

Krag-Jørgensen geværet kom i produksjon i 1895, og Buer skytterlags to første K-J geværer ble innkjøpt i 1908. Allerede året etter oppgis det at det i privat eie var 14 K-J geværer blant lagets medlemmer. I 1911 ble lagets gamle geværer satt opp som premier under sesongens premieskytinger så det er tydelig at tiden rundt 1910 betydde et generasjonsskifte på geværsiden. Krag-Jørgensen geværet ble umåtelig populært og var nærmest enerådende, i hvert fall til baneskyting, helt fram til 1990.

På grunn av låssystemets konstruksjon kunne Krag-Jørgensen geværet gi treffpunktendring under fuktig vær. Et nytt skytterlagsvåpen bygget ved Kongsberg våpenfabrikk kom på markedet utover i 1960-årene. Dette var bygget rundt en Mauser M98 låskasse og hadde ikke dette problemet med fuktige patroner som Kragen hadde. Våpenet fikk aldri noe virkelig gjennombrudd, men ble ganske mye brukt til feltskyting. Kragen holdt fortsatt stand som det mest populære våpenet i alle fall til baneskyting.

I 1990 kom det nye skytterlagsgeværet Sauer STR 200. Dette tok helt over som den dominerende våpentypen, men ennå i 2001 kan det av og til sees 100 år gamle Krag-Jørgensen gevær i bruk på Buer/Kornsjø skytterlags bane på Hisåsen!

Krag-Jørgensen geværet benyttet patroner i kaliber 6,5x55 Krag. Dette er en avart av det svenske kaliberet 6,5x55 Mauser og skiller seg fra dette med noe større kammer, men aller mest i ladningenes trykknivå. Krag-Jørgensen er konstruert for et lavere trykknivå og bruk av feil ammunisjon kan føre til sprengning av våpenet. Med Sauer STR 200 ble det lansert ennå en 6.5x55 variant. Den heter 6.5x55 Skan og har kammermål som ligger i mellom 6,5 KJ og 6,5 Mauser. Dog er forskjellene så små at kalibrene ofte går om hverandre i våpnene.

AKTIVITETEN I LAGET

Fra starten i 1904 og framover steg medlemstallet jevnt og trutt slik at det i 1907 hadde nådd 75 medlemmer. I senere årsmeldinger brukes begrepet aktive skyttere. Det er skyttere som har skutt minst 30-skudd i løpet av året. I årene fram til 2.verdenskrig er antallet aktive omkring 26. Etter 2.verdenskrigs slutt økte oppslutningen om skytterlaget veldig, og var på topp i årene rundt 1950. På det meste var det 56 skyttere registrert som aktive, men senere sank aktiviteten gradvis og fra slutten av 1950-tallet var det  rundt 26-30 aktive.

HVEM VAR DET SOM VAR MED I LAGET

I de første årene var det nok skyte- og forsvarsinteresserte menn som preget medlemsmassen. Kvinnene glimret med sitt fravær helt fram mot 1950, - i alle fall når det gjelder selve skytingen. I mange år var det vanlig å ha ganske belivede tilstelninger i etterkant av premieskytingene. Ofte ble det avholdt premieutdeling og fest, gjerne på Alfheim ungdomslokale. Damene var ikke med og skjøt, men de ble oppfordret til å bidra med premier! Belønningen for dette var at de ble innbudt til festen etterpå. Etter hvert fikk de nok lov å være med på festene uansett, men vi må fram til 1948 før de figurerer i resultatlistene. Dette året arrangerte man en lagkonkurranse mellom 3 damer fra Kornsjø skl. og 3 fra Buer skl. De skjøt 10 skudd hver på 100m og resultatet ble at damene fra Buer vant. I en omskyting mellom de 3 fra Buer fikk Ragnhild Skogheim det beste resultatet og vant den oppsatte gavepremien. Det var to menn som hadde satt opp premien, nemlig Einar Bergmann fra Kornsjø og en anonym giver fra Buer. I noen år framover var det noe kvinnelig deltagelse, men fra midten av 1950-tallet og fram til 1990-tallet var det igjen bare menn å se blant de aktive skytterne.

            Utover i 1960 og 1970 årene utviklet skytesporten seg veldig. Våpen og utstyr ble forbedret, og skyting ble etter hvert mer og mer en idrett. I tilegg til dette ble det på midten av 1960-tallet innført obligatorisk skyteprøve for storviltjegere. Dette førte til at en ny stor gruppe inntok skytebanen. Etter hvert har jegerne blitt mange også i medlemsregistret og i dag er det nok skytingen som idrett og i forbindelse med jakt som er dominerende blant medlemmenes interesser. I tillegg er det slik at det i dag faktisk er kvinnene som dominerer i laget når det gjelder sportslige prestasjoner så rollene har endret seg på de nesten 100 år som har gått.

UNIONSOPPLØSNING OG VERDENSKRIGER

Unionsoppløsning og krigstider preget nok både aktiviteten og hvem som var med i laget de første årene. Også lagets første lover av 1907 gjenspeiler dette. I formålsparagrafen står det at laget skal virke for: ”at vække interesse for og at udvikle dyktighet i rifleskydning – med særlig henblikk på landsforsvaret”. For øvrig en formålsparagraf som inngår i vedtektene den dag i dag.

I 1905 stilte 9 av lagets medlemmer seg til disposisjon som frivillige mannskaper til krigstjeneste i tilfelle landet måtte forsvare seg med våpenmakt.

I 1914 skulle etter forsvarsdepartementets beslutning alle skytterlag som tilhørte den frivillige skytterorganisasjon sette opp en lagtropp. Denne skulle i tilfelle krig tjene til landets forsvar. Lagtroppen skulle bestå av minst 10 mann. Pliktige til å tjenestegjøre i lagtroppen var mannskaper mellom 18 og 55 år som ikke allerede var utskrevet til annen tjeneste. I tillegg kunne eldre våpenføre frivillige melde seg til tjeneste i troppen. Buer skytterlags styre beordret de pliktige skytterne i laget til å møte på lagets bane. Det var 10 personer som meldte seg.

Buer skytterlag tok nok ikke del i selve motstandskampen under okkupasjonen 1940-45, men 3 av lagets medlemmer Nils Bøhn, Ole Folkeseth og Håkon Høie var knyttet til Hjemmefronten og bisto denne. Alle våpen og ammunisjon var innlevert til politimyndighetene og all aktivitet opphørte. Første skyting etter krigen var 26/8 1945. Det hadde da gått nesten 6 år siden forrige gang man hadde kunnet møtes til dyst på skytebanen. Til rådighet hadde man da kun 2 private geværer og 1000 skudd.

SKYTTERBEVEGELSEN I NORGE

kan føres langt tilbake i tid. "Det Bergenske Skydeselskap" ble stiftet så tidlig som 1769. Det hadde nær tilknytning til det militære den gangen, men en annen gruppe som var ivrige skyttere var jegerne. Det fortelles om Jo Gjende, den kjente reinjegeren, at han treningsskjøt et par skudd hver dag. Så ble han også overlegen vinner av Vågå skytterlags første stevne i 1860. Så langt tilbake i tid kan man ikke følge vårt lags historie går ikke føre så langt tilbake i tid, men Idd skytterlag ble også stiftet i 1860.

Året etter ble "Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug" stiftet. Det var fordi det ble dannet så mange skytterlag på denne og det oppsto da et behov for å organisere dette. Ved stiftelsesåret var det 72 skytterlag og disse kunne mønstre 5000 mann.

En del skytterlag ble etter hvert misfornøyde med organiseringen av Centralforeningen. Man mente den var lite demokratisk og det var en del reaksjoner på bl.a. premieringen som lenge var uten klasseinndeling og med få, men dyre premier. Etter hvert ble det i deler av landet dannet flere "folkevæpningssamlag". Ved siden av misnøyen med organiseringen var det også visse politiske uenigheter. Centralforeningen støttet kongen og regjeringen, mens folkevæpningssamlagene støttet Stortinget. Utover i 1880-åra økte splittelsen blant skytterne. Mange lag gikk fra Centralforeningen til folkevæpningssamlaga, men mange nye lag meldte seg inn i Centralforeningen. Dette var tider med heftig debatt omkring selvstyre og union, og forholdet mellom skytterlag som tilhørte de forskjellige leirer kunne være ganske kjølig. En del skytterlag sto også i begge organisasjonene, men i 1883 ble det slutt på denne dobbeltorganiseringen.

Smålenenes folkevæpningssamlag ble stiftet 19.desember 1881. 9 lag var med fra starten og fra vårt distrikt ble Idd og Tistedalen med. Hans Hansen Bøen var med på stiftelsesmøtet og ble senere valgt inn i det første samlagsstyre. Hans H. Bøen var født på Prestebakke i 1847 og flyttet senere med foreldrene til Bøen i Enningdalen. Forruten verv i skytterorganisasjonen hadde han en mengde offentlige verv. Ved siden av kommunale verv var han også stortingsmann i 16 år for Smaalenenes amt. Om det ikke var noen skytterlag i drift så tidlig så var allikevel bygda representert gjennom Hans Hansen Bøen!

Stortinget ville ikke ha to rivaliserende skytterorganisasjoner. Faktisk var man redd det kunne utvikle seg til en borgerkrig med skytterlagene i spissen og for å stabilisere den vanskelige situasjonen ble de to skytterorganisasjonene og Stortinget enige om forsøke å samle skytterne i en organisasjon. Stortinget gjorde vedtak om å opprette Det frivillige Skyttervesen (DFS) og det ble stiftet 1.juli 1893. Fra dette ble alle skytterlagene organisert i DFS, men Centralforeningen levde videre under navnet "Centralforeningen for Utbredelse af Idræt", senere kjent som Norges idrettsforbund.

Skyting er Norges eldste organiserte idrett og mange lag har drevet kontinuerlig siden tiden omkring 1850.

Lars-Ole Aasgård 01.05.2005 - © - Buer/Kornsjø skytterlag